Karens gang

Jeg vet jeg er på latsiden når det kommer til blogging. Jeg kan skylde på at tiden ikke strekker til, men det gjør den. Alt strekker til. Livet mitt strekker alltid til, det spørs bare på hvordan jeg vil velge hvor den skal strekke til.

I dag vil jeg skrive og vise litt bilder fra ting som har kommet seg innpå det lille hodet mitt, og påvirket meg i hverdagen. Først vil jeg bare ta med noen dikt som jeg lagde i norsken. (Skolen er hverdag, trist men sant)

Varm er bussen jeg
tar
il fait chaud
men kulden har tatt en
bit
(og jeg er fremdeles kald)


Jeg tenker små
tanker
ting jeg ikke har
tenkt
(Jeg aldri har tatt på)

Sulten, svolten
tarmtottene er
alene
i kroppen
de vil ha 11.25 på besøk
de har vond
mage

Trekk flowerpower
inn i magen
min
mett deg
la meg
meg
få spise


Nok "poesi" for denne gang. Nå vil jeg gå over på noe annet, nemlig YRKESMESSEN på Høyland ung.skole, som eg og ruth vilkensen hjalp til med. Vi delte ut såkalte brosjyrer til mange 10.klassinger, med følge av foreldre. Det var morro. Veldig morro. Vi fikk en t-skjorte hvor det stod "EKSTREMT" Vi begynte å lure litt. Er Sandnes VGS en ekstrem skole? Er fagene virkelig så vågale? Vel, det vi kom frem til at vi ikke hadde peiling. Det hadde jammen ikke norsklæreren vår heller, Anne Elise. Når vi har kommet inn på henne, kan jeg jo også nevne at en gammel bekjent av denne kvinne kalte henne for ELISABETH. "Det var så kjekt å treffe igjen Elisabeth Winterhus" Hmm, vi lo godt ittepå. Det var bare gøy. Forresten, angrer dere som er eldre enn 1.klassinger, på at dere ikke ble innlemmet i dette såkalte Kunnskapsløftet? Vi kunne vel alle trengt et løft mener jeg.

Vel, form og farve-faget har tatt over livet mitt og i det siste. Med stor glede kunne vi endeligen innlevere og utstille våre avfallsvesker på skolen (til stor ”glede” for andre)

Her ser du Ingunn og Benedikte showe off ved alle veskene.

Hva ellers da? Jo i dag fikk jeg og Ruth en lapp verdt 100 kr i kantinen. (grunnet yrkesmessen) og da ble vi veldig glade, selv om vi var litt redde når viserektor kom i kl.rommet og spurte etter en Ruth Vilkensen og en Karen Malde. Litt redde, men nå, happy. Kjempeglade altså.

Hvordan har jeg det da? Jeg har det egentlig bra, men hvis du tenker over hva egentlig egentlig betyr, så kan det være mye bak, som både du og deg ikke kan gripe helt og fatte. Men det lar vi gå for denne gang.

En liten digresjon til slutt, jeg og SIMON skal kanskje bli studentpartners. Tenk på den du. Og nei, vi sier ikke hva, det er hemmelig. Hvis du er modig til å spørre, svarer vi kanskje. HM. Sjekk ut rarenogkuth.blogspot.com.

æ = æ
ø = ø
å = å