Vel, det starta jo med celloen i 4.klasse (noge hu isje huske så veldig møje av) Det einaste eg huska var at hu var bedre enn meg og hu hadde isje dreads. og mor di. hu huska eg og. koseleigi. Vel, så når eg venta spent på listene over klassen eg sko komme i på vgs, så sa mamma at "Ruth Vilkensen har du jo spilt cello med" Så, eg hadde visst nogen kjente i klassen min. Yes.yes. Dermed va det gjort. Nesten fra første dag så holdt eg et godt øya te hu (isje ta det feil), og kanskje va det pga av hennes hår og fordi hun hadde jo blivit større siden sist. Ruth er et utrolig bra menneske, som jeg ikke hadde klart meg foruten, hun betyr mye for meg, og vi har (eller er det bare jeg?) funnet ut at vi er litt like og litt ulike (++). Ruth er smart, vakker, hun har bra smak, hun har en ømfintlig tunge , og hun jobber på svend svendsen på mandager og lørdager. Hu tenker alltid vel om alle, og vil at alle ska føla seg verdsatte av hu. Fantastico. (Trabajo negro.. isje vett eg)
Det e så møje eg kunne skreve om vilkensen. men nå stopper jeg. julegrana er jo tent. VEL.
Hon er solen som overvinner alle skyer.
Forresten, det e jul og. god jul!
