Heftig begeistret

Nå, etter en god stund som menneske har jeg funnet ut en ting om meg selv: mangel for begeistring. Det høres kanskje rart å si at jeg har funnet ut dette, og i det hele tatt, går det an å mangle dette? Jeg har måttet gå noen runder med meg selv, og etter respons fra enkelte, så har jeg konkludert med at jeg mangler mye av en egenskap.

Vel, hvordan fant jeg det ut? La meg si det sånn at jeg har en god venn som har påpekt at det virker som om jeg ikke bryr meg, eller viser noe glede hvis hun f.eks forteller om noe. Jeg sier at jeg bryr meg, men jeg tar ikke av (Så utypisk en KRIKer!) Dermed må jeg igjen gå noen runder med meg selv og tenke ut om jeg bør skjerpe meg. Det å vise begeistring for noen andre er jo viktigere, en å vise begeistring for noe jeg selv har opplevd. Det er en måte å bry seg om andre på.

Det kan jo være at noen av mine medmennesker føler seg støtet av dette. Jeg vil da nå BEKLAGE for all mulig oppførsel som kan ha blitt rettet mot deg. Det er ikke, for all del meningen å ikke ta av. Jeg er bare ikke sånn.


Jeg er kjempegla asså.

Bare ta Explore som et eksempel. Jeg hadde det veldig bra der, og badminton var knallkjekt. Så, hvis du tar denne setningen og tar bort entusiasme (som ofte positive opplevelser inneholder) og sier det kanskje litt lysbetont, så har du meg. Det er mye mer jeg kunne ha sagt om Explore, men da får heller folk grave litt mer enn at jeg babler i vei om noe som personen som spør, ikke har vært med på uansett. Jeg tenker vel som så at jeg ikke bare vil snakke om meg selv, og heller ikke vil rose noe opp i skyene, og dra forventingene opp til øverste fjelltopp.

Så, her har du en oversettelse, bare sånn tilfelle du lurer på hva jeg egentlig mener:

Bra - over middels
Veldig bra - konge
kjekt - en god fornøyelse
kuli - dronning
greit - egentlig ikke så bra

Vel, nok snakk om meg... Hvordan er du?