Jeg er, Jeg var?

Jeg har en dirrende og lystig følelse. Jeg tror det er været. Men det kan det heller ikke være. Været har jo alltid eksistert, og det har jo ikke jeg. Det må være noe annet, noe mer enn det. Jo, vel, jeg har opplevd så mye i det siste. Så mye at jeg blir bare veldig glad for det livet som jeg har. Å si at livet er fantastisk er vanskelig, når ordet "liv" er så udefinerbart. Et liv går opp og ned, når jeg sitter her og skriver og tenker over livet mitt, så er det megabra. Når jeg sitter på skolen og lengter etter sommer og sol som virker så evig lenge til, da har jeg det bånn i bøtta. Men hvis jeg sammenligner meg med verdensbefolkningen, så er det ikke særlig mye jeg har å stå i med.

På det siste halvåret har mye skjedd, både bra og dårlig, og som ung som lever "evig", setter alle ting, små som store, sine spor og etterlater seg minner. Det har vært mer av det gode, og jeg kan si at jeg har vært heldig som har alle rundt meg og at jeg har mennesker som jeg er glad i. For andre mennesker har kanskje denne høsten vært den mest forferdeligste og vondeste tiden i livet. Jeg beundrer alle de som klarer å stå på beina etter vonde tap. Når det er så mye godt som skjer, så kommer ofte det vonde så brått inn på menneskers liv at alt forandres. Et helt liv kan bli forandret etter få minutter, og aldri bli det samme igjen.

Etter liv så kommer naturligvis død. Det er noe av det jeg nesten ikke klarer å få så mye ut av akkurat nå. Fordi jeg håper at himmelen venter for dem som mistet den de var glad i. Det er så ufattelig trist når noen går bort, og en bare håper på at de venter på evigheten.



Jeg husker godt tilbake til den tida da jeg fryktet døden. Jeg gikk på barneskolen, og hvis jeg fikk ordet snikende inn , måtte jeg klype meg i armen for å glemme. At noe ikke skal vare evig på jord er så spesielt å tenke på at jeg prøver å ikke tenke på det. Men kommer jeg ikke til himmelen? Jeg vil gjerne tro det, og jeg vil gjerne komme der, men det er likevel så vanskelig å begripe at det skal være en himmel. En himmel etter jord som er alt annet enn det som kan forestilles. En himmel hvor alt er perfekt, og en himmel for alle dem som tror.

Men hvorfor skal ikke alle komme til himmelen?

Hvis ikke alle engang har hørt om Ham, hvordan kan det være rettferdig at gode mennesker ikke kommer til himmelen fordi ingen har fortalt om Gud? Eller mennesker som lider av sykdommer, som gjør det umulig for dem å forstå. Eller små barn som plutselig dør i en trafikkulykke... Listen er lang. Jeg tror at Gud tar vare på dem. Det er et håp. Gud er håp