Påskeferi

Nam nam. Nu har jeg nettoppen hatt en fantastisk påskeferie med Familien Urstad. Jeg reiste opp mandagen og kom hjem i går søndag etter flere dager med strålende vær og noenlunde godt skiføre. Dagene i hytta på Fossheim ble brukt til å spise mye god mat, feire Tone Urstads 54 årsdag og å gå på bortoverski. Selv har jeg lite erfaring med å gå på langrennsski, og det var med skrekkblandet fryd jeg skulle ta mine første skitak fra bilen til hytten på mandag. Det er annerledes å gå med slalomski som er tynge og vanskelige å gå med, i forhold til langrennsski som er glatte fremover og bakover og som er så tynne, akk så tynne.


Den søte hytten


Heldigvis ble jeg bedre på ski, og greit var det, ettersom vi gikk på skiturer hver dag. Jeg var usikker på hvordan skiturene skulle utarte seg, siden jeg var redd for at jeg skulle være treig, og ødelegge skigleden for de andre. Hans Kristian var, som han alltid har vært, tålmodig med meg, og lærte meg å gå på ski. Siste dagen, når vi var på vei fra hytten og til bilen, falt jeg bakover med en stor sekk på ryggen og en bergans sekk med en remapose dinglende foran, til Tone og Hans Kristians fornøyende latter. Det var liksom det beste av alle fall jeg har hatt alle disse dagene ute på tur. Da lo jeg godt, selv om ryggen var fylt med snø og hendene aldri hadde vært kaldere enn da.


Hans Kristian har det guddiz

Det er dumt at slike ferier alltid går så fort forbi. Alle de fine tingene jeg har fått se, som de sju snølyktene som Hans Kristian m.f hadde laga, og alt det gode jeg har fått lukte på (isje sant Hansemann?) og alle kakene jeg har fått spise. En skulle nesten ikke tro at det var mulig å få oppleve så mye godt på en gang (men det har jeg jammen fått) Jeg føler meg velsignet, og heldig som har så mange gode mennesker rundt meg. De er alle på hver sin måte et avbilde av Gud, gjennom tanker, ord og handlinger.

Gud er jammen god.


Søster Anne Sigrid ute for litt sol